Hvordan vaksiner virker

Vaksiner virker ved å lære immunforsvaret hvordan det skal bekjempe sykdom hvis det skulle komme i kontakt med den. Dette medfører vesentlig lavere risiko for å bli alvorlig syk eller spre en sykdom til andre. Vaksiner kan beskytte mot én eller flere sykdommer. Av og til kan det gis flere vaksiner samtidig for å beskytte mot flere sykdommer.

Vaksiner kan beskytte mot én eller flere sykdommer. Av og til kan det gis flere vaksiner samtidig for å beskytte mot flere sykdommer.

De fleste vaksiner inneholder en svekket eller deaktivert form av et virus eller en bakterie, eller en liten del av viruset eller bakterien, som kalles et antigen.

Når noen får en vaksine, oppfatter immunforsvaret antigenet som fremmed. Dette aktiverer immunceller slik at de produserer antistoffer og skaper en erindring om viruset eller bakterien. 

Hvis personen senere kommer i kontakt med selve viruset eller bakterien, vil immunforsvaret huske det og deretter produsere de riktige antistoffene og aktivere de riktige immuncellene raskt for å drepe viruset eller bakterien. Dette beskytter personen fra sykdommen.

Personer som blir immune ved å få selve sykdommen, kan derimot spre den til andre og utsette seg selv for risiko for alvorlige komplikasjoner av sykdommen.

Vern

Forskjellige vaksiner gir forskjellige grader av beskyttelse. Beskyttelsens varighet avhenger av sykdommen. Enkelte vaksiner kan bare beskytte mot en sykdom for en kort periode og kan trenge gjentatte doser; for andre kan immuniteten vare hele livet.

Vaksinasjon beskytter ikke bare dem som har fått en vaksine. Det beskytter også indirekte uvaksinerte personer i samfunnet ved å redusere risikoen for å bli utsatt for smitte. Dette kalles «flokkimmunitet».

Bestanddeler

I tillegg til ett eller flere antigener kan det også tilsettes andre bestanddeler som bidrar til å holde vaksinen stabil og effektiv. Reguleringsmyndighetene sørger for at alle disse bestanddelene er sikre.

Disse bestanddelene omfatter

• stabiliseringsmidler: holder vaksinebestanddelene stabile
• adjuvanser: forbedrer immunforsvarets respons på vaksinen ved å gjøre responsen kraftigere, raskere og mer varig over tid – et eksempel her er aluminium
• hjelpestoffer: ikke-aktive innholdsstoffer som vann eller natriumklorid (salt) samt konserverings- og stabiliseringsmidler som gjør at vaksinen ikke forandrer seg under lagring, men holder seg aktiv.

I noen vaksiner kan det også være spormengder av andre stoffer som brukes i produksjonsprosessen, for eksempel ovalbumin (et protein som finnes i egg) eller neomycin (et antibiotikum). Hvis disse stoffene kan forårsake en reaksjon hos følsomme eller allergiske personer, meldes forekomsten av dem i den informasjonen som gis til helsepersonell og pasienter.

Typer vaksiner