Fordeler av vaksinasjon for samfunnet

Vaksinasjon beskytter de vaksinerte personene og de som er rundt dem som er utsatt for å få sykdommene, og reduserer dermed risikoen for spredning blant familiemedlemmer, medelever eller kolleger, venner, naboer og andre i samfunnet.

Når en tilstrekkelig stor andel av befolkningen er immune mot en smittsom sykdom, er sannsynligheten lav for at sykdommen spres fra person til person. Dette kalles “flokkimmunitet” (også referert til som “flokkbeskyttelse”).

På den måten beskytter vaksinerte personer indirekte andre som er utsatte for å få sykdommen. Det inkluderer blant annet spebarn, barn, eldre, personer med svekket immunforsvar, kreftpasienter og personer som av medisinske årsaker, ikke kan vaksineres.

Det betyr at personer som ikke kan vaksineres, for eksempel fordi de er for unge eller er allergiske mot vaksinens bestanddeler, har fordel av at andre vaksineres, fordi sykdommen da ikke spres så lett i samfunnet.

For å sikre befolkningsimmunitet mot meslinger, anbefaler for eksempel offentlige helsemyndigheter at 95 prosent av befolkningen vaksineres med to doser av meslingvaksinen (MMR-vaksinen som beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder).

For visse smittsomme sykdommer kan man imidlertid ikke få flokkimmunitet. For eksempel kan man få tetanus (stivkrampe) etter skader, herunder hunde- eller kattebitt. Vaksinasjon er den eneste måten å sikre direkte beskyttelse mot tetanus på.

Videre bidrar vaksinasjonsprogrammene til å redusere de sosiale, psykologiske og økonomiske belastningene sykdommer har på mennesker og myndigheter. De reduserer presset på helse- og sosialsystemet og gjør at mennesker kan utføre produktive aktiviteter, herunder utdannelse og arbeid.